(Fornebu, 3. januar 2022) Samtidig som alarmklokkene for klima ringer stadig høyere, vil teknologi og digitalisering komme oss til unnsetning i 2022, spår Telenors forskningsavdeling i sin siste teknologitrendrapport. Grønne datasentre i skyen, en energieffektiviseringskamp og klimakunnskap gjennom digitale mikroutdanninger og grønnfluensere er noen av trendene som vil bidra til en mer bærekraftig fremtid.
2021 er nok et år preget av ekstremvær og rekordhøye temperaturer. Værfenomenene understreker utfordringene mennesker, dyreliv og natur står overfor med et klima i endring. Men tross de dystre utsiktene gir teknologiske fremskritt og en akselererende digitalisering av samfunnet grunn til håp.
– Overalt våkner stadig flere mennesker og samfunn opp til erkjennelsen om at vi må handle nå for å stanse klimaendringer og miljøforringelse. For Telenor er det avgjørende å forstå hvordan vi unngår at teknologi er en del av problemet, men snarere et bidrag til det grønne skiftet, sier Bjørn Taale Sandberg, Telenors forskningssjef.
I den syvende utgaven av Telenors teknologitrendrapport ser Sandberg og hans team av forskere på hvordan den teknologiske utviklingen i 2022 kan muliggjøre grønn transformasjon. De presenterer også tre tips om hvordan bedrifter kan unngå å bli ofre for det som er blitt døpt den «store resignasjonen» i arbeidslivet:
Den enorme veksten i databruk skaper økt behov for energi. Lokale datasentre og 5G vil bidra til å gjøre dataoverføring mer energieffektiv.
Med den akselererende digitaliseringen av samfunnet har skytjenester opplevd en eksplosiv vekst. Dataoverføring krever energi, og veksten har medført at datasentre globalt står for mer enn én prosent av verdens energiforbruk. Den gode nyheten er at Edge computing forventes å avlaste store sentraliserte datasentre for skytjenester fremover:
– Vi spår at 5G-nettverk over hele verden vil kunne håndtere datatrafikk mer lokalt via lokale datasentre, sier Sandberg, som legger til at også selve datasentrene kan gjøres energieffektive, blant annet ved å utnytte overskuddsvarmen og gjennom lokal strømproduksjon ved bruk av solcellepaneler og små vindmøller.
– Vi tror at det vil bli mange flere energieffektive Edge-datasentre tilgjengelig fra mobile enheter over 5G-nettverk i 2022. Som et resultat vil energi også spares i strøm- og datadistribusjonsnettverk, ettersom en del av datatrafikken og strøm vil kun overføres lokalt, forklarer Sandberg.
Ansatte ønsker ikke å sitte på sidelinjen og vente på at bedriften deres skal bli klimavennlig. De vil bidra, og de er utålmodige på å lære hvordan.
Akkurat som de fleste karrierer i dagens arbeidsliv krever kontinuerlig kompetanseheving, vil klimaendringer kreve at mennesker, bedrifter og samfunn tilpasser seg livslang læring om bærekraft. Strengere miljøpolitikk og reguleringer vil også øke etterspørselen etter grønn kompetanse i arbeidslivet i 2022.
– Et økende antall virksomheter vil innføre grønne mikroutdanninger som en del av deres «pensum» for å slukke den grønne kunnskapstørsten blant ansatte. Bedrifter som ikke tilrettelegger for at ansatte får drive kompetanseheving innen bærekraft og grønn omstilling på jobben risikerer å bli oppfattet som mindre attraktive i unge talenters øyne, spår Sandberg.
Vi forventer derfor i 2022 å se en enorm bølge av grønne mikroutdanninger strømme ut gjennom læringssystemer som Coursera, LinkedIn Learning, Udacity og Khan Academy, lik måten vi ser flere utdanningsinstitusjoner omfavne klimavennlige og bærekraftige verdier i utdanningene sine. Vi ser allerede at slike nettbaserte kurs og utdanninger tilbys og promoteres av organisasjoner over hele verden, ikke minst FN og dets underorganisasjon UNESCO.
Beskjedne 20 watt er all energi verdens mest avanserte maskin – den menneskelige hjernen – trenger for å fungere. Nå starter kampen for å effektivisere energibruken i våre dingser og servere.
Samtidig som et stadig større antall elektroniske enheter og løsninger forenkler hverdagen vår, etterlyser Det internasjonale energibyrået (IEA) smartere og mer energieffektive elektriske apparater. Vi tror det globale behovet for energieffektivisering vil utløse en «energieffektivisering av alt»-kamp mellom elektronikkprodusenter.
– Antallet elektriske enheter på verdensbasis er nå fire ganger større enn antall mennesker, og differansen vil bare øke med tiden. Siden omdanningen av energiforsyningssystemet vårt vil ta lang tid, må vi effektivisere alt – ikke minst energibruken i enhetene vi bruker, understreker Sandberg.
Det pågår allerede en konkurranse mellom databrikkeprodusenter for å redusere produktenes energibehov. Et eksempel er M1-databrikken som brukes i Apples nyeste datamaskiner. Vi forventer å se lignende forekomme i det langt større PC-markedet – noe som vil gi oss mer energieffektive enheter med langt bedre batteritid enn i dag.
– Fremover vil flere selskaper legge enorme summer på bordet for å skaffe seg kunnskapen og ressursene som behøves for å trekke det lengste strået i effektiviseringskampen, sier Sandberg.
Influensere som ignorerer unge menneskers klimaengasjement graver sin egen sosiale medier-grav.
Selv om de fleste virale trender på sosiale medier har liten annen hensikt enn å underholde, har noen trender, som #BlackLivesMatter, omfattende innvirkning på samfunnet. Med skuffelsene fra FNs klimakonferanse (COP26) og den dystre lesingen fra FNs klimapanel (IPCC) sin siste rapport friskt i minne, forventer vi i 2022 å se en ny trend ta form blant den etablerte eliten på sosiale medier – grønnfluensing.
– Et stort antall klimabevisste influensere og aktivister har dukket opp på tvers av nisjer på sosiale medier, og vi tror deres voksende base av følgere også vil bli lagt merke til av de store stjernene, forteller Sandberg.
Ved å ta både markedsføring og – forhåpentligvis – sosiale hensyn, vil de etablerte influenserne på sosiale medier, innen alle områder, fra matlaging og mote til reise, sminke og trening, påvirke millioner av følgere til å ta grønnere valg det kommende året.
– Influensere som virker ignorant eller likegyldige til klimautfordringene vil oppfattes som gammeldagse. I stedet vil følgere strømme til influensere som tar klimautfordringen på alvor uavhengig av nisje. Markedsførere vil også vende oppmerksomheten i samme retning, spår Sandberg.
Bedrifter som ikke tar neste generasjons forventninger på alvor, risikerer å møte den «store resignasjonen».
Hjemmekontoret er kommet for å bli, men til tross for gevinstene med å jobbe hjemmefra og den positive klimaeffekten fra redusert reisevirksomhet, tyder forskning på at fordelene ikke oppveier ulempene for alle, og særlig er dette tilfelle for de unge. I forlengelsen av koronapandemien blir det vanskeligere for unge å skape nettverk og tilegne seg forståelse av bedriftsspråk og -kultur, ettersom dannelse av sosiale relasjoner er mer utfordrende gjennom kun digital kommunikasjon.
– Som en konsekvens vil mange bedrifter i 2022 oppleve at større grupper av nye ansatte, som ikke har fått en skikkelig innføring hos arbeidsgiveren, vil slite - med mindre det utøves godt lederskap, advarer Sandberg, som serverer følgende tre tips til hvordan ledere kan hjelpe den neste generasjon inn det nye arbeidslivet:
- Ha det gøy på kontoret: Legg til rette for hyggelig sosial interaksjon på tvers av generasjoner gjennom arrangementer og tilstelninger som også bidrar til diskusjon og kunnskapsoverføring.
- Med alder og ansiennitet kommer ansvar: Tydeliggjør for ansatte med lang fartstid i bedriften at de har et spesielt stort ansvar for å bidra til å inkludere, veilede og gi støtte til nyansatte.
- Få dem til å skinne: Berøm nykommere for innsatsen, gi dem mulighet til å slippe til og la dem utforske nye muligheter for å finne sin plass i organisasjonen.
Interessert i å lære mer om teknologitrendene for 2022? Les hele rapporten her (kun engelsk).
Pressekontakt:
Stian Kristoffer Sande, kommunikasjonsrådgiver, Telenor ASA
Stian-kristoffer.sande@telenor.com | +47 975 39 221
