Helt siden Pan Fish ASA vedtok et tilbakekjøpsprogram for egne aksjer, har selskapet i børsmeldinger og kvartalsrapporter på en omfattende måte informert markedet om hvorfor dette er et særdeles godt egnet instrument i den industrielle utvikling og vekst av Pan Fish. For selskapet er tilbakekjøpsprogrammet også en av de viktigste forklaringene på den høye avkastningen av investerings-virksomheten de seneste årene. Det er også forklaringen på hvorfor selskapet har vært i stand til å vokse raskt uten å utvanne aksjonærene, og derved gi en historisk høy avkastning til selskapets aksjonærer de siste tre årene.
Forklaringen på hvorfor dette fungerer spesielt godt for Pan Fish er meget omfattende og delvis komplisert. Lederteamet i Pan Fish har samlet årtiers erfaring og innsikt i så vel oppdretts - som fiskeindustrielle problemstillinger i de fleste markeder i verden. Hemmeligheten bak hvorfor aksjer fungerer bedre enn penger ved oppkjøp i sjømatnæringen, er likevel at også Pan Fish for å vokse fort og lønnsomt, må knytte opp personer med enda mer tilleggsinnsikt
I dag er den økonomiske aktivitet i sjømatnæringen i verden sammensatt av et utall små driftsenheter, det store flertall artesenale, men også noen industrielle. På tross av at det er et godt fungerende verdensmarked for fisk, er det få helt internasjonale fiskeriselskap. De aller største fiskeriselskapene i Øst Europa og i de asiatiske landene, har fått redusert betydning som følge av fiskerigrenseutvidelser eller de forsvant med kommunismen i Øst-Europa.
Fremveksten av oppdrettsnæringen har flyttet sentrum i råvareproblematikken til et sted mellom villfisknæringen og oppdrettsnæringen. Store tradingselskaper har ikke lenger den tilgang til den relative andel fiskeråstoff de engang hadde. Konsentrasjonen av disposisjonsrett over fiskerettigheter i mange viktige fiskeområder, som utenfor Alaska, Chile, Island, Norge, New Zealand, osv. har ytterligere i praksis begrenset forretningsmulighetene for de store tradingselskapene, enten ved at de har fått færre leverandører, eller ved at de som har disposisjonsrett over fisket selv blir tradingselskap, hopper over flere ledd og går direkte på sluttdistributør. De som hadde den største markedsmakt innenfor sjømatnæring, tradingselskapene, er i ferd med å miste sin makt, mens de store innenfor fiske og fiskeoppdrett tar over markedet, er fullt integrert på råvaresiden, kan garantere leveranser til detaljleddet og har såpass mye bedre marginer i fiske og oppdrett enn tradingselskapene har i trading, at de kan kjøpe markedsmakt mye raskere.
Den pågående storstilte restrukturering av verdens sjømatnæring, er i første rekke drevet fram av selskaper innenfor oppdrett av laks, oppdrett av andre marine og akvatiske arter, pelagisk fiske og industri og hvitfisknæringen. Denne restruktureringen fosser fram, båret på ryggen av stigende globalt fiskekonsum, samt endringer i teknologiske, logistiske og politiske forhold.
I denne restruktureringen, som har som formål å skaffe det globale konsummarked tilstrekkelig tilgang på bedre og billigere fiskeprodukter, er Pan Fish både en deltaker og en av pådriverne.
Med sin lange erfaring med fiske og oppdrett, høye teknologiske nivå, og godt fungerende finansmarked er Norge en av de nasjoner med best forutsetninger for å ta en lederposisjon i verdens sjømatmarked i de neste tredve år. Forhåpentligvis vil vi oppleve å se at en eller flere av de tunge aktørene i sjømatindustrien i denne perioden er norsk. Forutsetningene for at dette skal skje er de beste. Etter min mening er det også behov og muligheter for å skape store selskaper som fyller de behov og muligheter som restruktureringen av detaljhandelen i verden skaper.
Avkastningsmulighetene ved å investere i selskaper som deltar i restruktureringen av verdens sjømatnæring, er som Pan Fish har vist, store. (40 ganger de siste 5 år). Muligheten for å vokse omsetningen med 100 % pr år, slik Pan Fish har gjort de siste 6 år, er tilstede. Verdens samlede sjømatomsetning til markedspriser er anslått til ca. 500 milliarder USD. Ingen selskaper har i dag kontroll over mer enn l % av omsetningen fra fangst/oppdrett og fram til detaljleddet.
Og det er ikke penger som er knapphetsfaktoren om en vil bygge globale fiskeriselskaper.
Mange av de bedrifter det er verdt å kjøpe i dag for deretter å ta ut restruktureringseffekter på, og holde en lav tilbakebetalingstid, er interessante fordi de er skapt av mennesker med særlig innsikt. Kjøper en bedriftene og lar gründerne gå, kjøper en i beste fall bare en begrenset del av bedriftens potensiale. Det er først når en lykkes med å få disse gründerne inn som partnere en har tatt ut hele restruktureringspotensialet.
Mange av de partnerne som har sluttet seg til og beriket Pan Fish miljøet de seneste årene, har vært interessert i fortsatt å ha sin egen velstandsutvikling knyttet til fiskeri eller oppdrett, som de kjenner og har en sterk langsiktig tro på. Det har de fått ved å bytte til Pan Fish aksjer.
Det er således en industriell forklaring på hvorfor Pan Fish kjøper tilbake aksjer. Innenfor verdens sjømatnæring har denne strategien fungert fremragende for Pan Fish sine aksjonærer, og vil så vidt vi kan se fortsatt være den mest effektive investeringsstrategi. Spørsmålet er ikke om Pan Fish kjøper aksjer, men om vi ved å betale med aksjer får kjøpe de beste bedriftene, med den korteste tilbakebetalingstid, og om vi kan få inn langsiktige medarbeidere som kan sikre og styrke driftsresultatene i Pan Fish i våre mange produksjons- og markedsområder verden over.