Opplysningen® 1881 erstatter 180


Nye undersøkelser viser at ca. 80 prosent av befolkningen over 13 år har kjennskap til 180 - som er det suverent mest kjente telefonnummeret i Norge gjennom tidene. I fjor ringte nordmenn nærmere 65 millioner ganger til Opplysningens kundebehandlere landet over. Fra 1. mai i år vil det nye nummeret til Opplysningen® - 1881 - være Norges mest ringte telefonnummer.

Opplysningen® 1881 har siden 15. februar i år drevet nummeropplysning i konkurranse med andre selskaper. Flere eksterne tester som er gjennomført i denne perioden viser at Opplysningen® 1881 ligger godt foran konkurrentene - både på kvalitet og pris. I tillegg viser markedsundersøkelser at 70 prosent av de som ringer til Opplysningen® nå kjenner det nye nummeret 1881.

Etter 1. mai vil alle som ringer 180 bli møtt av en automatisk svarmelding som i tilfeldig rekkefølge lister opp de nye numrene som tilbyr nummeropplysning. Dette mener Telenor er en dårlig løsning som ikke ivaretar kundenes interesser. "Vi har gjort det klart overfor Post- og Teletilsynet (PT) at vi mener kundene har rett til å få vite hvem som leverer de ulike nummeropplysningstjenestene, ikke bare numrene, når de fortsatt ringer 180. Det vil de ikke gjøre med den løsningen PT legger opp til," sier salgs- og markedsdirektør i Telenor Teleservice, Erling Christoffersen.

Opplysningen® ønsker konkurranse
Telenor har lenge vært forberedt på å møte konkurranse fra andre selskaper som vil starte nummeropplysning i Norge. Konsernet er opptatt av å følge de retningslinjer myndighetene har lagt opp for å regulere denne konkurransen. Påstander fra konkurrenter som hevder at Telenor fortsatt ønsker å trenere konkurransen er ikke riktige. Telenor har fulgt alle pålegg - både med å utlevere pålagte data til konkurrerende nummeropplysningsselskaper, og med å foreta nødvendige forberedelser i nettet, slik at konkurrentene kan få fakturert sine tjenester.

Opplysningen® - et beskyttet varemerke
Telenor Teleservice har gjennom mange år bygd opp profil og merkevare rundt Opplysningen®. Både Opplysningen® og Opplysningen 180® er registrert som varemerker og Opplysningen 1881(TM) er søkt registrert som varemerke. Når konkurrenter misbruker disse varemerkene og distribuerer misvisende reklame blir det reagert på dette. Det er grunnen til at Telenor tidligere i år stevnet selskapene Current og Easy Connect for namsretten med krav om midlertidig forføyning for å få stoppet det konsernet mener ulovlig markedsføring og brudd på varemerkeloven og markedsføringsloven.

- I Telenor Teleservice er vi opptatt av at konkurransen om nummeropplysning skal være så reell som mulig. Vi har ingen ønske om å legger hinder i veien for våre konkurrenter, men vi forventer at også de opptrer i henhold til de lover og retningslinjer som gjelder i markedet, sier salgs- og markedsdirektør Erling Christoffersen i Telenor Teleservice.

Kontaktpersoner:
Erling Christoffersen, salgs- og markedsdirektør i Telenor Teleservice, tlf. 913 72728
Steinar Ostermann, assisterende pressetalsmann i Telenor, tlf. 995 77777


Fakta om Telenor Teleservice
Teleservice er et selskap i Telenor-konsernet som blant annet driver Contact Center-tjenester, telefon- og datamøtene MeetAt 119 og Opplysningen®. Teleservice har ca. 1400 ansatte fordelt på virksomheter 18 steder i Norge i tillegg til datterselskaper i Norge, Sverige og Tyskland.

Telenor driver Opplysningen® 1881 fra ti ulike steder i Norge. En gjennomsnittlig samtale til 1881 tar 30-40 sekunder og koster 5-6 kroner. Opplysningen® 1881 er hele Norges opplysningstjeneste med døgnkontinuerlig drift og mer enn seks millioner oppføringer i nummerdatabasen. Opplysningen® 1881 gir opplysning om alle registrerte telefonnumre i Norge, mens Opplysningen® 1882 Utlandet har skiftet nummer fra 181 til 1882.




Historiske fakta om Opplysningen®

1880-1921 Telefonanlegget er manuelt og den enkelte ekspedient gir svar på spørsmål

1921 De første automattelefonene tas i bruk

1922 I rikstelefonkatalogen for 1922 står det: "Opplysningskontoret for Kristiania telefonanlæg med bicentraler faas ved at indstille sifret 9 en gang på skiven." De som fremdeles hadde manuelle apparater får instruksjon om å be om "opplysning når de ikke har nummeret".

1924 Opplysningen for automatiske telefoner - Oslo opplysningssentral - blir endret til 08. Kontoret består av fire bord og to hjelpebord, og lokalene ligger i Kongens gate 21. Ekspedientene kan svare på spørsmål om telefonnummer etter oppgitt navn og/eller adresse, navn etter oppgitt adresse eller telefonnummer.

1930 Ekspedientene har registerstativ med svingbare vinger (Kardex) og katalogene som hjelpemiddel. I 1933 er det 689.627 henvendelser til Opplysningen.

1938 Opplysningen flytter til Nedre Slottsgate 12 på grunn av plassmangel.

1958 Opplysningen får tresifret nummer - 018

1965 Oslo opplysningssentral går fra å være en lokalopplysning til å bli en riksopplysning, og utvides til 16 ekspedisjonsplasser.

1973 Kongsberg opplysningssentral blir etablert med 28 ekspedisjonsplasser. Hver dag blir det sendt oppdaterte hjelpemidler med konduktørpost. Det blir innført et køsystem som kunne ta inntil 20 anrop. Desentraliseringen av avdelingene starter, og pr. i dag er det 12 avdelinger rundt i landet: Askim (1976), Fagernes (1982), Kongsberg (1973), Lærdal (1978), Namsos (1977), Norheimsund (1978), Otta (1980), Risør (1969), Sortland (1979), Tynset (1982), Volda (1979) og Narvik (1997).

1974 Opplysningen går fra kataloger og Kardex til register på mikrofilm. Oppføringene var identiske med telefonkatalogene og blir oppdatert en gang hver uke. Dette systemet blir benyttet til 1985.

1985 Det databaserte opplysningssystemet OP1 blir innført, og oppdateringene skjedde nå hver natt.

1986 Opplysningen får nytt nummer, det nye nummeret er 0180.

1989 OP1 blir erstattet av OP2. Det fører til betydelige forbedringer med hensyn til responstid og flere og bedre søkemuligheter.

1992 Opplysningen blir eget forretningsområde og tar navnet Teleservice. Det blir besluttet at den skal drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Tjenesten blir underlagt radikal omstilling, det blir satt strenge krav til kundeservice og inntjening. Tjenesten hadde hittil kostet ett tellerskritt eller lokaltakst, og dette hadde gjennom de siste årene skapt enorm trafikk. (Dette var bakgrunnen for at antall søk en stund var begrenset til tre pr. samtale.) Fra å betale lokaltakst måtte brukerne nå betale 8,28 kroner pr. minutt. Hensikten var at kundene skulle begynne å betale for de tjenestene de faktisk brukte i stedet for å subsidiere hverandre.

Det inngås avtale med Telenor Mobil og NetCom om tilgang for deres kunder til Opplysningen.

1993 Opplysningen får nummeret 180.

1995 Teleservice blir organisert som eget virksomhetsområde i Telenor Media. Opplysningen er en del av Teleservice.

1996 Prisene endres for Telenors kunder og man får et differensiert system med skille mellom privatabonnement og bedriftsabonnement: Basis og Pluss. Basis abonnenter betalte en startpris på 40 øre og prisen pr. minutt var 7,84 kroner. Plussabonnenter betalte 37 øre i startpris og 7,17 pr. minutt. Mobil og NetCom betalte 8,11 kroner pr. minutt.

1997 Det blir innført et nytt system som består av nytt søkesystem (OP3), nytt telefonsystem og støttesystem. Det nye systemet ga mulighet for Audio Inn og Audio Ut. Tjenesten Sett Over ble lansert. Audio Inn er kundebehandlerens eget opptak av velkomstmeldingen. Audio Ut er stemmen som leser opp nummeret og gir innringeren mulighet til å settes direkte over eller koble tilbake til en operatør. Sett Over koster 3 kroner (3,50 for mobilabonnenter) hvis man får kontakt, og etter overføringen betales den tellerskrittprisen man hadde betalt hvis man hadde slått nummeret selv. I tillegg har systemet en moderne teknisk plattform og gir bedre søkermuligheter.

1998 Opplysningen inntar rollen som hele Norges opplysningstjeneste. Telenor inngår avtaler med alle nye operatører om tilgang for deres kunder til 180, blant annet Telia, Tele2, Tele 1 og Janco. Prisene endres til 40 øre (startpris) og 9 kroner pr. minutt for basisabonnenter, og 37 øre og 8,23 øre pr. minutt for plussabonnenter. Telenors mobilkunder betaler 9,89 kroner pr. minutt, og NetComs abonnenter betaler 12 kroner pr. minutt, men dette inkluderer Sett Over.

1999 Ordningen med Basis og Pluss faller ut. Det ble tatt hensyn til økte produksjonskostnader på kveld og natt, og prisene ble differensiert. Startprisen fra fastlinje ble 45 øre, og fra klokken 8 til 20 ble prisen 9 kroner. Fra klokken 20 til 8 ble prisen 11 kroner. Merkenavnet til "Opplysningen® 180" endres til "Opplysningen®".

2001 Veksten på SMS og elektroniske medier forårsaker nedgang i trafikken fra høsten 2001. Dette resulterer at det i januar 2002 besluttes at avdelingene på Kongsberg og Askim legges ned.

2002 Opplysningen skifter nummer til 1881, og det åpnes for konkurranse fra 15. februar. Post- og Teletilsynet vedtar at alle tilbydere av nummeropplysning skal ha tilgang til grunndata. Merkenavnet blir Opplysningen® 1881, og Opplysningen® Online tar samme brand. Økt bruk av teknologi og effektivisering av tjenesten har ført til at en normal samtale til Opplysningen® nå tar bare rundt 30 - 40 sekunder og koster 5 - 6 kroner på dagtid.