Statkraft leverte sitt nest beste resultat noensinne i 2023 selv om kraftprisene var betydelige lavere enn året før. Verdiskapingen fra markedsaktivitetene og energidisponeringen var fortsatt solid.
- Netto driftsinntekter var 65,3 milliarder kroner i 2023 sammenlignet med 75,3 milliarder året før, da den europeiske energikrisen medførte ekstraordinært høye priser og ekstrem volatilitet. Underliggende EBIT falt til 41,4 milliarder kroner fra 54,4 milliarder kroner i 2022, hovedsakelig på grunn av betydelig lavere kraftpriser, mens resultat etter skatt var 26,1 milliarder kroner sammenlignet med 28,6 milliarder kroner året før.
- Statkraft signerte en avtale om å kjøpe det spanske selskapet Enerfin for rundt 21 milliarder kroner. Enerfins virksomhet innenfor fornybar energi omfatter 1 500 MW vindkraft i drift og under bygging, og en portefølje med prosjekter i ulike utviklingsstadier. Gjennomføring av transaksjonen forventes i andre kvartal 2024. Etter gjennomføringen vil Statkraft selge Enerfins portefølje i Canada, USA, Colombia og Australia, noe som reduserer porteføljen til 1 247 MW vind- og solkraft i drift eller under bygging, samt en prosjektportefølje på 565 MW i kjernemarkedene Spania og Brasil.
- Statkraft offentliggjorde planer om rekordhøye investeringer på mellom 44 og 67 milliarder kroner i norsk vann- og vindkraft.
- Statkraft signerte et rekordhøyt antall langsiktige kraftavtaler med norske industriselskaper, på totalt 64 TWh. Statkraft signerte dessuten flere kraftavtaler i andre markeder, inkludert den første langsiktige avtalen i USA.
- Det foreslåtte utbyttet er på 13 milliarder kroner for 2023.
- Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen informerte styret i oktober 2023 om at han ønsker å slutte som konsernsjef etter nesten 14 år. Styrets arbeid med å rekruttere ny konsernsjef går som planlagt.
- Statkraft leverte sitt nest beste årsresultat i 2023, da markedene fortsatte å stabilisere seg etter de ekstraordinære forholdene og rekordresultatet i 2022. Resultatene er sterkere enn historiske nivåer, og markedsaktivitetene fortsetter å vise gode resultater selv om volatiliteten og prisene er mye lavere. Vi ser tegn til at prisene stabiliserer seg på et nivå nærmere prisnivåene vi så før energikrisen, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft offentliggjorde i januar planer om å investere opptil 67 milliarder kroner i oppgradering av sine norske vann- og vindkraftanlegg, samt bygging av nye vindparker på land. Selskapet forventer å øke den installerte vannkrafteffekten med 1 500-2 500 MW i tillegg til å øke vindkraftproduksjonen med minst 2,5 TWh. Alle investeringene er avhengige av nettilgang, konsesjonsprosesser og at selskapet finner gode løsninger sammen med lokalbefolkningen og andre interessenter, inklusive reindriften.
Statkraft fortsetter å utvikle prosjektporteføljen og tok investeringsbeslutninger for 1 300 MW i nye prosjekter. Målet er å utvikle 2 500-3 000 MW fornybar energikapasitet årlig fra 2025, og 4 000 MW årlig fra 2030.
- Vi er på vei til å levere vår andel av den fornybare energien som verden trenger, med en stadig voksende portefølje av prosjekter og en organisasjon som er klar for utfordringen, sier Rynning-Tønnesen.
Inntektene i segmentet Norden falt som følge av lavere nordiske kraftpriser, dels motvirket av positive sikringseffekter og høyere produksjon. Bidraget fra Marked-segmentet var svært sterkt, men lavere enn rekordnivået under de ekstraordinære markedsforholdene i 2022. Resultatforbedringen for segmentet Europe ble drevet av sikringsgevinster, mens oppgangen for International hovedsakelig skyldtes høyere vindkraftproduksjon i Brasil.
Konsernets driftskostnader steg, drevet av økt aktivitet på forretningsutvikling etter hvert som organisasjonen fortsetter å modne den voksende porteføljen av fornybar-prosjekter. Kostnadene steg også som følge av høyere aktivitetsnivå i alle segmenter, samt lønnsvekst, inflasjon og en svakere krone. Dette ble delvis kompensert av lavere regulatoriske avgifter, hovedsakelig som følge av bortfallet av det norske høyprisbidraget.
Resultatnedgangen for konsernet ble delvis motvirket av positive sikringseffekter og høyere produksjon, og positive effekter fra de innebygde euro-derivatene som følge av svakere kronekurs mot euro fremover. Resultatene inkluderer reversering av nedskrivninger av vindkraftverk i Norden på grunn av høyere fremtidige kraftpriser og lavere grunnrenteskatt i Norge.
Statkraft rapporterte et resultat før skatt på 51,0 milliarder kroner, inklusive netto finansposter på -1,0 milliarder kroner. Netto finansposter inkluderte negative valutaeffekter, hovedsakelig drevet av en svakere krone mot euro, pund og dollar. Resultat etter skatt var 26,1 milliarder kroner.
Styret har foreslått et utbytte på 13 milliarder kroner for 2023.
Fjerde kvartal
Underliggende EBIT var 11,5 milliarder kroner i fjerde kvartal, en nedgang på 12,2 milliarder kroner sammenlignet med fjerde kvartal i 2022. Nedgangen skyldtes hovedsakelig lavere kraftpriser, delvis kompensert av høyere kraftproduksjon. Sikringsgevinstene var lavere sammenlignet med samme kvartal i 2022.
De norske markedene ble påvirket av kaldt klima med høyt forbruk og lav vindkraftproduksjon, samt betydelige områdeprisforskjeller, mens europeiske kraftpriser falt, hovedsakelig på grunn av lavere gass- og kullpriser. De nordiske vannmagasinene var på 89 prosent av medianen ved utgangen av desember og er for øyeblikket på 80,7 prosent av medianen, tilsvarende 38,9 prosent av full kapasitet.
Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen var 57,8 EUR/MWh, ned 77,5 EUR/MWh fra samme kvartal i 2022 og opp 30,2 EUR/MWh fra tredje kvartal. Total kraftproduksjon var 18,2 TWh, 2,9 TWh høyere enn i fjerde kvartal 2022.
Nettoresultatet var 5,9 milliarder kroner, en nedgang på 8,6 milliarder kroner fra samme kvartal i 2022.
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var 2,4 milliarder kroner, etter skatt på 8,9 milliarder i kvartalet.
Viktige hendelser i kvartalet:
- Majoritetseide Fosen Vind inngikk en avtale med Sør-Fosen sitje som sikrer videreføring av både reindrift og vindkraft på Sør-Fosen. Partene er enige om at menneskerettighetsbruddet opphører med dette.
- Statkraft kjøpte pumpekraftprosjektet Red John (450 MW) i Storbritannia og startet forstudier for et pumpekraftverk i Albania (1 200 MW).
- Selskapet gjennomførte kjøpet av to vindparker (260 MW) i Brasil og fattet investeringsbeslutninger for to solhybridprosjekter (269 MWp) i Brasil og Mihir solprosjekt (445 MWp) i India.
Årsrapporten og konsernregnskapet for 2023 har blitt godkjent av styret i Statkraft AS.
Merk: Statkraft publiserer ingen kvartalsrapport for fjerde kvartal siden årsrapporten blir publisert sammen med denne børsmeldingen. Utvalgte regnskapsoppstillinger for fjerde kvartal følger som vedlegg.
For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Kapitalmarkeder:
Vice President Stephan Skaane, tel: +47 905 13 652, e-post: stephan.skaane@statkraft.com
Senior Financial Advisor Arild Ratikainen, tel: +47 971 74 132, e-post: arild.ratikainen@statkraft.com
Media:
Pressetalsperson Lars Magnus Günther, tel: +47 912 41 636, e-post: lars.gunther@statkraft.com
Vice President Torbjørn Steen, tel: +47 911 66 888, e-post: torbjorn.steen@statkraft.com
eller www.statkraft.no
Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12.
Om Statkraft
Statkraft er et ledende internasjonalt selskap innen vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft og leverer fjernvarme. Statkraft er en global markedsaktør innen energihandel og har over 6000 ansatte i mer enn 20 land.
Vedlegg
