Drammens Tidendes artikkelserie ble publisert i juni og juni i fjor og er skrevet av journalistene Odd Myklebust og Lars Arntzen, med Tore Sandberg som fotograf.
I sin begrunnelse peker prisjuryen på at Drammens Tidende har avdekket alvorlige problemer i helsesktoren, og gitt stemme til de svake mot et system som i utgangspunktet virket utilnærmelig. "Journalistene forholdt seg til dilemmaer i forbindelse med kildevern, bruk av bilder og identifikasjon på en etisk solid måte. Avisen gikk i sine reportasjer inn i de lukkede rom på den svake parts side, avdekket kritikkverdige forhold og beskyttet enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser, slik det heter i Vær Varsom-plakaten," skriver juryen som har bestått av Trine Østlyngen fra Institutt for Journalistikk, Andreas Gjølme fra Asker og Bærums Budstikke, Svein Erik Hole fra Avisenes Pressebyrå, Maj-Lis Stordal fra Norsk Ukeblad og Stig Finslo fra Orkla Media.
Orkla Medias pris for god lokaljournalistikk er etablert for å synliggjøre bredden og dybden i den journalistikken som utøves i Orkla Medias norske aviser. Den er innstiftet for å løfte opp og fram det konsernet definerer som god lokaljournalistikk - og som et tydelig tegn på dette er noe som er viktig. "God journalistikk skaper legitimitet innad - og utad. Frie, uavhengige og uredde aviser som både har et ståsted og vilje og ressurser til å være sitt lokalsamfunns byggende og kritiske korrektiv, har framtiden foran seg," mener juryen.
Det var innlevert 28 bidrag til konkurransen. Prisen består av en kompetanseutviklingspakke på 50.000 kroner. Den går til redaksjonen i den avisen vinnerbidraget kommer fra. I tillegg blir journalistene og fotografen bak artikkelserien honorert med et grafisk blad hver.
Prisen kan deles ut enten for artikkelserier, enkeltstående artikler eller for spesielle produktutviklingstiltak avisen har satt i verk for å komme tettere på sine lesere.
Her følger juryens begrunnelse i sin helhet:
Drammens Tidende får årets pris for artikkelserien "På rømmen fra psykiatrien",
I midten av juni i fjor tok en fortvilet mann kontakt med Drammens Tidende. Han fortalte at han i desperasjon hadde tatt sin suicidale, sterkt underernærte og alvorlig anorektiske kone ut av psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Buskerud fordi hun, mot sin vilje, var flyttet fra lukket avdeling til en avdeling hvor hun flere ganger forsøkte å ta sitt eget liv. Hun hadde flere ganger bedt om at behandlingen måtte fortsette ved lukket post, men ble ikke hørt av sykehusledelsen.
Drammens Tidende valgte å ta henvendelsen alvorlig, og både samtalen med ekteparet, innsyn i pasientjournalen, og samtaler med enkeltmedlemmer i Kontrollkommisjonen ved sykehuset styrket mistanken om at kvinnen var utsatt for feilbehandling. De første artiklene i saken medførte også at en rekke personer som enten hadde vært innlagt ved psykiatrisk avdeling eller hadde pårørende som var det, tok kontakt med avisen med tilsvarende historier. Alt tydet på at ekteparets historie bare var toppen av et isfjell.
Journalistene satte i gang et nitidig kildearbeid mot en utilnærmelig sykehusledelse og tause behandlende leger og sykepleiere. Saken utviklet seg raskt til en medisinsk og juridisk konflikt mellom Kontrollkommisjonen og sykehuset, og alle impliserte ble ilagt munnkurv.
Hvordan endte det? Drammens Tidendes søkelys på saken bidro sterkt til at Helsetilsynet grep inn og ga ekteparet og Kontrollkommisjonen medhold i at kvinnen var feilbehandlet. Hun ble lagt inn igjen på lukket avdeling og fikk nødvendig behandling. Samtidig ble det åpnet tilsynssak mot sykehuset, en sak som fortatt pågår. Medieomtalen og Helsetilsynets avgjørelse førte også til at sykehuset til slutt innrømmet feilbehandling og har senere endret behandlingstilbudet til alvorlig syke anorektikere. Saken har også styrket Kontrollkommisjonens stilling i slike saker ved at Helsetilsynet har gitt det utvidet fullmakt når det gjelder det konkrete medisinske behandlingstilbudet.
Drammens Tidende har med andre ord avdekket alvorlige problemer i helsesktoren, og gitt stemme til de svake mot et system som i utgangspunktet virket utilnærmelig. Journalistene forholdt seg til dilemmaer i forbindelse med kildevern, bruk av bilder og identifikasjon på en etisk solid måte. Avisen gikk i sine reportasjer inn i de lukkede rom på den svake parts side, avdekket kritikkverdige forhold og beskyttet enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser, slik det heter i Vær Varsom-plakaten.
Drammens Tidendes forbilledlige innsats i denne saken, er en pris verdig.